Å ikke vite hva man heter

Dette skjedde da tre personer som ikke hadde møttes tidligere, skulle håndhilse på hverandre i bursdagen til Espen M:

Espen T.P rekker ut hånden for å håndhilse på Espen S.


Espen T.P.: - Espen
Espen S.: - Espen


Espen S. rekker deretter hånden ut for å håndhilse på Asbjørn.


Asbjørn: - Asbjørn
Espen S.: - Asben

(Espen, Espen, Espen og Asbjørn ble litt for forvirrende for stakkars Espen)

Navnesurr

- Hei, er Karina der?
(Karina skulle ringe å spørre etter Camilla, men greide istedet for å spørre etter seg selv.)


- Nei!! Jeg heter ikke Sylvia! Jeg heter Alice.
(Sagt av Camilla)


Espen, Marthe og Andreas:

Vi tre er på slektstreff, og prøver å få i gang en samtale med 2-åringen Eine. Vi sitter rundt bordet, og Espen prøver å få kontakt med Eine.

- Espen: Hva heter du da? Heter du Einar?
Eine nikker.
- Andreas: Nei, han heter jo Edith.
Eine ser opp og nikker.
Marthe ler og sier at han kan jo ikke hete Edith, fordi det er et jentenavn.
- Espen: Heter du Julius?
Eine reagerer ikke..
- Marthe: Prøv med et annet navn på bokstaven E.
- Espen: Heter du Egil?
Eine nikker.

Vi ler det fra oss, og blir enig i at han heter Einar. Marthe synes det virket logisk, i og med at bestefaren også heter Einar.

Etter en liten stund spørr Andreas:
- Hvem av dem er moren til Egil?

Til slutt, like før vi skal gå, får vi endelig vite at Einar egentlig heter Eine, og Andreas avslutter det hele med å si:

- Det viste seg til slutt at han het Edith.

Espen synes også at det var veldig bra at vi til slutt fikk vite at han egentlig het Eide.